Regjeringen 2014 – 2017 bestemte at antall kommuner må drastisk ned. Det er uenighet om dette vil hjelpe eller skade de små kommunene. Det har også vært folkeavstemninger i de berørte kommunene slik at folket får utøvet sin demokratiske rett. Dessverre har ikke oppslutningen til valget vært like høyt overalt. Regjeringen forsvarer sammenslåingene med at folket forventer gode tilbud når det gjelder kommunale tjenester som skole, sykehus, politi, brannstasjon, fastleger osv. Det er mange kommunale tjenester som er vanskelig å opprettholde godt nok, i små kommuner. En liten kommune vil si at innbyggertallet er under 5 000 personer. Sentraliseringen kan nok diskuteres om er positiv eller negativ. Det er som oftest høyere kompetanse å finne der det er større antall ansatte å velge i. Der det er få ansatte kan det ofte få konsekvenser for kompetansen, da regjeringen ikke kan vedta hvor folk skal bo. Ingen kan tvinge en kirurg til å bo i bygda fordi bygda trenger en kirurg. Sentralisering av tjenester og sammenslåing av kommuner, vil heve kompetansenivået og gi bedre økonomi hevder forkjemperne av dette. Det er mange hensyn å ta i en sammenslåing. For kommunene som allerede har sine folkevalgte politikere og kommunalt ansatte i ulike yrker, betyr det en omveltning av det meste. Men dette skal ikke gå utover innbyggerne og de ansatte. Det er viktig at prosessen går riktig for seg når to kommuner blir til en.


Kommunereform og regionreform

Det er vanskelig å gjøre alle fornøyd i en slik reform. Men regjeringen står ved sitt, og holder fast ved at en kommunereform behøves nå og de er sikre på at det vil være positivt. Større kommuner skal tåle mer, de skal få mer fornøyde innbyggere, bedre skoler og andre tjenester og demokratiet skal styrkes lokalt. Hvordan dette skal skje, gjennom å sette færre politikere til å bestemme over flere innbyggere det får tiden vise. Det finnes ingen fasit her, angående hva som må og ikke må gjøres i sammenslåingen. Det er ingen som forteller de lokale politikerne og ordførerne hva de skal gjøre, men de får veiledning. Det blir et viktig samarbeid mellom regjeringen og kommunene, og mellom de folkevalgte i de kommunene som slås sammen. Det er ingen store gulrøtter som premie i denne reformen, men det kan jo også være bra slik at ingen blir lurt. Ofte har det seg slik i de små kommunene som nekter sammenslåing, at innbyggerne er fornøyd som det er. Hvorfor skal de da føle seg tvunget til å bli en større kommune? Hvorfor forandre på noe som fungerer? Men innbyggere flest har kanskje ikke sett så nøye på økonomien til sin kommune. Dårlig økonomi er det verste som kan skje for kommunen, det amputerer alle tjenester og gir ikke de beste tilbudene som innbyggerne har krav på. Dette er noe av det regjeringen ønsker å få ordnet opp i med denne reformen. Målene med kommunereformen er:

  • Samordnet og hel samfunnsutvikling
  • Bærekraftige og robuste kommuner
  • Gode kommunale tjenester
  • Et sterkere kommunedemokrati
  • Interkommunalt samarbeid


Kommunereformen er ikke det eneste som skal skje 01.01.2020. Det er også flere fylker som skal slås sammen til ett, 19 fylker skal bli til 11 regioner ble det vedtatt av Stortinget 8.juni 2017. Og noen bytter også navn. Se liste under, for å se hvilke fylker det gjelder. Trøndelag ble opprettet allerede i 2018 og er sammenslåingen av Sør- og Nord-Trøndelag. Troms og Finnmark har vært sterkt uenige om sammenslåingen, og nekter å delta i fellesnemnda som skal bygge det nye fylket. De nekter også å endre på fylkesskjoldene sine og ønsker å bruke begge fortsatt. På tross av uenigheter tvinges de to fylkene til å bli ett. For folk flest vil nok ikke denne regionreformen ha så mye å si. Det skal bli bedre vei- og jernbanesystem, og billettsystemer. Regionene vil stort sett ha de samme oppgaver og plikter som før, men i likhet med større kommuner mener regjeringen at en større region er mer robust og mer økonomisk skikket til å gjennomføre det de skal. Det at fylkene er uenige, kan for så vidt komme fra at det er utydelig hva dette gjør for fylkene utenom at de blir større. Det er utydelig hva det positive for det enkelte fylke vil bli. Det vil bli en dyr prosess med endringene, og noen lokalpolitikere har lite positivt å si om sammenslåingene. I Finnmark hadde de en folkeavstemning hvor 87 % stemte nei til sammenslåing med Troms. Likevel blir de nå tvunget til en sammenslåing. Særskilt for Finnmark er det samiske samfunnet som også har sine rettigheter.

  • Buskerud, Akershus, Østfold blir Viken
  • Oppland og Hedmark blir Innlandet
  • Vestfold og Telemark
  • Vest- og Aust-Agder blir Agder
  • Sogn og Fjordane og Hordaland blir Vestland
  • Troms og Finnmark
Theme: Overlay by Kaira Extra Text
Cape Town, South Africa