Regjeringspartiene

Da kommunereformen ble utredet og senere vedtatt satt Høyre og Fremskrittspartiet i regjering. I denne stortingsperioden, 2013-2017 hadde regjeringen en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse to partiene var derfor med på å utforme og påvirke politikken som ble ført. Både Høyre og FrP er positive til sammenslåing av kommuner. Begge partiene mener at større kommuner kan gi et bedre tjenestetilbud til sine innbyggere. Partiene ønsker at alle innbyggere skal være sikret det samme tilbudet uansett hvor i landet de bor. I små kommuner kan det være små fagmiljøer, her trekkes barnevern og psykiatri gjerne frem. Mange små kommuner har en del interkommunale avtaler, altså avtaler der kommunene samarbeider for å tilby de tjenestene de er lovpålagt. Både Høyre og FrP vil at kommunene skal få mer ansvar enn de har hatt før, og peker på at lokale politikere skal få ta flere beslutninger. Begge partiene mener også at kommunestrukturen kan bli mer hensiktsmessig og moderne ved sammenslåing av kommuner. Partiene vil lage legge til rette for mer passende bo- og arbeidslivsregioner. Både Høyre og FrP mener at det er nødvendig å slå sammen kommuner, og at dette har betydning for en bærekraftig og hensiktsmessig utvikling. Begge partiene var med i flertallet som bestemte å slå noen kommuner sammen med tvang.

Opposisjonen


Venstre, som sammen med Krf var hadde en samarbeidsavtale med regjeringen, er for kommunesammenslåing. Venstre ønsker seg større kommuner. Venstre vil også overføre flere oppgaver til kommunene. Samtidig ønsker partiet at kommunene selv skal få bestemme mer over de inntektene de får. En del av overføringene fra staten til kommunen er såkalte øremerkede midler. Dette betyr at staten har bestemt hva kommunen skal bruke pengene til. Venstre vil at kommunene selv skal få bestemme hvordan de skal bruke de midlene de har. Kristelig Folkeparti mener at det er behov for endringer i kommunestrukturen, og peker på mye av det samme som de til nå nevnte partiene. Krf understreker i tillegg at de mener at sammenslåinger skal skje frivillig. Partiet vil at kommuner som har drevet grundig utredning og likevel kommer til at de bør fortsette som egen kommune skal få lov til det. Samtidig sier Krf at Stortinget kan vedta sammenslåing av kommuner dersom for eksempel fire av fem kommuner ønsker å slå seg sammen til en større. De peker også på at noen kommuner av rent geografiske årsaker ikke bør slås sammen, og de vil at også disse kommunene skal sikres godt økonomiske. Både Venstre og KrF var med i flertallet på Stortinget som gikk inn for sammenslåing av enkelte kommuner med tvang.

  • Store kommuner
  • Små kommuner


Arbeiderpartiet vil at kommunene selv skal få bestemme om de skal slå seg sammen eller ikke. De er opptatt av å sikre kommunenes økonomi uansett om de er store eller små. Samtidig peker også Ap på de samme fordelene med større kommune som Høyre, FrP, Venstre og KrF. Ap vil ikke at kommuner som velger å stå alene skal straffes økonomisk for dette. Sosialistisk Venstreparti mener også at all kommunesammenslåing skal skje frivillig. De ønsker at kommunene skal ta i bruk folkeavstemming for å finne ut om innbyggerne faktisk ønsker sammenslåing, og er ellers opptatt av at kommunens tilbud skal være der folk bor. Senterpartiet er motstander av kommunereformen. Partiet mener at sammenslåing av kommuner fører til sentralisering, og at eventuelle sammenslåinger skal skje frivillig. Også Senterpartiet mener at kommunene bør avholde folkeavstemning før de går inn i en prosess mot sammenslåing. Rødt er opptatt av å sikre lokaldemokratiet og mener at dette fungerer best i mindre kommuner. Rødt er i mot bruk av tvang for å slå sammen kommuner. Miljøpartiet de Grønne stemte mot tvangssammenslåing av kommuner da dette var en sak i Stortinget. Det samme gjelder Ap, SV, Sp og Rødt. Dette er standpunktene til Stortingspolitikerne, og kan være forskjellig fra det lokalpartier mener.

  • Tvang eller frivillighet
Theme: Overlay by Kaira Extra Text
Cape Town, South Africa